Scatec ASA er et av Norges mest internasjonale selskaper innen fornybar energi, med sol-, vann- og vindkraft samt batterilagring i en rekke vekstmarkeder. Aksjen er notert på Oslo Børs under tickeren SCATC, og mange norske sparere følger kursen tett fordi selskapet kombinerer relativt stabile inntekter fra kraftproduksjon med mer svingende inntekter fra utvikling og bygging av nye anlegg. Her får du en oppdatert og nøytral oversikt over Scatec-aksjen: hva selskapet driver med, hvordan det tjener penger, de ferskeste nøkkeltallene og hva som påvirker kursen.
Nøkkelfakta
| Selskap | Scatec ASA |
|---|---|
| Ticker | SCATC (Oslo Børs / Euronext) |
| ISIN | NO0010715139 |
| Sektor | Fornybar energi (sol, vann, vind, batteri) |
| Hovedkontor | Oslo, Norge |
| Grunnlagt | 2007 (av Alf Bjørseth) |
| Børsnotert | 2. oktober 2014 (som Scatec Solar) |
| Navneendring | Scatec ASA fra november 2020 |
| Utestående aksjer | Ca. 159 millioner |
| Markedsverdi | Ca. 15–16 mrd. NOK (2026) |
| Operativ solkapasitet | Over 4,5 GW |
Hva er Scatec ASA?
Scatec er et såkalt uavhengig kraftprodusent (ofte forkortet IPP, fra engelsk «independent power producer») – et selskap som utvikler, bygger, eier og driver kraftverk og selger strømmen videre. Selskapet ble grunnlagt i 2007 av Alf Bjørseth og har hovedkontor i Oslo. Det ble børsnotert på Oslo Børs 2. oktober 2014 under navnet Scatec Solar, og skiftet navn til Scatec ASA i november 2020 for å gjenspeile at virksomheten er utvidet fra ren solkraft til et bredere fornybarselskap.
I dag har Scatec en operativ portefølje på i overkant av 4,5 GW med solkraft, i tillegg til vannkraft, vindkraft og batterilagring. Anleggene ligger spredt over flere kontinenter, med tyngdepunkt i vekstmarkeder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Til sammenligning tilsvarer 1 GW omtrent effekten til et stort norsk vannkraftverk.
Scatec-aksjen på Oslo Børs
Scatec-aksjen handles på Oslo Børs under tickeren SCATC og har verdipapirnummeret (ISIN) NO0010715139. Selskapet har rundt 159 millioner utestående aksjer, noe som i løpet av 2026 har gitt en markedsverdi i størrelsesorden 15–16 milliarder kroner.
Kursen svinger fra dag til dag, så sjekk alltid en sanntidsgraf før du handler. Det siste året har aksjen beveget seg i et bredt intervall, grovt sett mellom 90 og snaut 140 kroner, og lå høsten 2026 rundt 90–100 kroner. Scatec inngår blant selskapene som følges på hovedlisten, og utviklingen ses ofte i sammenheng med hovedindeksen på Oslo Børs.
Slik tjener Scatec penger
Forretningsmodellen bygger på å utvikle og bygge kraftverk, eie dem helt eller delvis, og tjene penger på strømsalget over mange år. En stor del av inntektene kommer fra langsiktige kraftkjøpsavtaler, på engelsk power purchase agreements (PPA-er), der en statlig eller privat kjøper forplikter seg til å kjøpe strømmen til en avtalt pris i typisk 15–25 år. Det gir forutsigbare inntekter uavhengig av kortsiktige svingninger i strømprisen.
Scatec bruker også en modell med «kapitalresirkulering»: selskapet henter inn partnere og lån på prosjektnivå (ofte uten regress mot morselskapet), og kan selge ned eierandeler i ferdige anlegg for å frigjøre kapital til nye prosjekter. Det gjør at et relativt lite selskap kan bygge en stor portefølje, men det gir også en gjeldstung balanse som er følsom for renter.
Forretningssegmenter
- Power Production (kraftproduksjon): drift og salg av strøm fra egne anlegg – den mest stabile inntektskilden.
- Development & Construction (utvikling og bygging): utvikling av prosjektrettigheter og byggetjenester. Her svinger inntektene mye fra kvartal til kvartal avhengig av hvor mange prosjekter som er under bygging.
- Services (drift og vedlikehold): teknisk og operasjonell drift av anlegg, både egne og tredjeparters, mot faste servicehonorarer.
- Corporate: konsernfunksjoner og administrasjon.
Fornybar satsing og prosjektportefølje
Solkraft er fortsatt ryggraden i porteføljen, men Scatec har de siste årene lagt stadig mer vekt på å kombinere sol med batterilagring og å bygge ut vann- og vindkraft. Selskapet har signalisert planer om å mangedoble batterikapasiteten de nærmeste årene, fordi lagring gjør det mulig å levere strøm også når sola ikke skinner og dermed øker verdien av anleggene.
Geografisk er Scatec aktiv i land som Egypt, Sør-Afrika, Brasil og Tunisia. Blant de mest omtalte prosjektene er Obelisk i Egypt, som kombinerer solkraft og batterilagring, samt nye solkraftverk i Brasil og Tunisia. Satsingen i vekstmarkeder gir høyere forventet avkastning, men også større politisk risiko og valutarisiko enn tilsvarende prosjekter i Europa.
Nøkkeltall og økonomi
Andre kvartal 2026 viste sterk vekst i produksjonen, men et svakt resultat på bunnlinjen. Kraftproduksjonen steg 21 prosent fra året før, drevet av nye anlegg som ble satt i drift, mens et negativt nettoresultat blant annet skyldtes valuta- og finansposter. Selskapet opprettholdt samtidig helårsutsiktene for 2026. De viktigste tallene er samlet i oversikten under.
Nøkkeltall Q2 2026
| Nøkkeltall | 2. kvartal 2026 |
|---|---|
| Totale inntekter | USD 245,3 mill. (ca. 2,2 mrd. NOK) |
| EBITDA | Ca. 1 016 mill. NOK |
| Nettoresultat | Underskudd på ca. 157 mill. NOK |
| Kraftproduksjon | 1 135 GWh (+21 % mot året før) |
| Utvikling & bygging (D&C) | USD 132,1 mill., ca. 24 % bruttomargin |
| Operativ solkapasitet | Over 4,5 GW |
| Helårsguiding 2026 (produksjon) | 5,05–5,35 TWh |
Tallene gjelder andre kvartal 2026 og kan endres i senere rapportering.
Utbytte
Scatec er et kapitalintensivt vekstselskap som prioriterer å investere i nye prosjekter framfor løpende utbetalinger. Selskapet har betalt utbytte tidligere (sist et ordinært utbytte på rundt 1,94 kroner per aksje rundt 2023), men har i senere år ikke hatt noen fast utbyttepolitikk med årlige utbetalinger. Investorer bør derfor i hovedsak se på aksjen som en vekst- og verdicase, ikke en ren utbytteaksje.
Største eiere
Eierskapet i Scatec er spredt på en blanding av industrielle eiere, fond og internasjonale institusjoner. Statens Folketrygdfondet er blant de aller største eierne med rundt 9–10 prosent. Energikonsernet Equinor var lenge en sentral storaksjonær, men reduserte eierandelen betydelig i 2026 (blant annet ved å selge 12,9 millioner aksjer i april) og eide etter dette rundt 8 prosent. Grunnleggermiljøet gjennom Scatec Innovation AS eide i tillegg omkring 4–5 prosent. Du kan lese mer om den tidligere storeieren på vår side om Equinor-aksjen.
Hva påvirker Scatec-kursen?
- Renter: fordi selskapet er gjeldstungt, blir aksjen ekstra følsom for endringer i rentenivået. Høyere renter øker finanskostnadene og presser verdsettelsen av fremtidige kontantstrømmer.
- Valuta: store deler av inntektene er i amerikanske dollar og lokale valutaer, mens aksjen prises i kroner. Svingninger i USD/NOK påvirker både resultat og kurs.
- Prosjektgjennomføring: forsinkelser, kostnadssprekk eller vellykket oppstart av store anlegg kan flytte kursen betydelig.
- Politisk risiko og regulering: endringer i støtteordninger, konsesjoner eller politiske forhold i vekstmarkedene.
- Strøm- og kraftpriser: selv med langsiktige PPA-er påvirker markedsprisene verdien av ny kapasitet og reforhandlede avtaler.
Scatec sammenlignet med andre fornybar- og energiaksjer
Scatec er en relativt ren fornybaraksje, men flere andre selskaper på Oslo Børs gir eksponering mot energiomstillingen på ulike måter. Tabellen under viser noen av de mest relevante alternativene.
| Selskap | Ticker | Hovedfokus | Profil |
|---|---|---|---|
| Scatec ASA | SCATC | Sol, vann, vind og batteri i vekstmarkeder | Ren fornybar kraftprodusent |
| Equinor | EQNR | Olje, gass og voksende havvind | Stort energikonsern i omstilling |
| Nel ASA | NEL | Hydrogenteknologi og elektrolysører | Teknologi for grønt hydrogen |
| Norsk Hydro | NHY | Aluminium og fornybar kraft | Industri med stor kraftportefølje |
Både Nel ASA-aksjen og de øvrige selskapene har hver sin risikoprofil, og de egner seg til ulike formål i en portefølje. Scatec skiller seg ut ved å være mest direkte eksponert mot bygging og drift av fornybare kraftverk internasjonalt.
Slik kan du kjøpe Scatec-aksjer
Scatec-aksjen handles gjennom en vanlig nettmegler eller banken din. Kort fortalt oppretter du en handelskonto, overfører penger og legger inn en kjøpsordre på tickeren SCATC. Er du usikker på fremgangsmåten, har vi en egen guide om hvordan du kjøper aksjer steg for steg.
For norske småsparere kan det ofte lønne seg å eie norske og europeiske aksjer gjennom en aksjesparekonto (ASK), der du kan kjøpe og selge uten å skatte av gevinsten før du tar pengene ut av kontoen. Husk at all aksjehandel innebærer risiko for tap, og at du bør vurdere å spre investeringene dine.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om Scatec ASA og aksjen, og er ikke kjøpsanbefaling, investeringsrådgivning eller en oppfordring til å handle. Historisk kurs- og resultatutvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning, og enkeltaksjer kan svinge mye i verdi. Tall og opplysninger kan endre seg etter publisering. Vurder din egen økonomiske situasjon og søk eventuelt råd hos en kvalifisert rådgiver før du investerer. Mer uavhengig informasjon finner du hos Finanstilsynet, markedsplassen Euronext Oslo Børs og Forbrukerrådet.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hva er tickeren til Scatec på Oslo Børs?
Scatec ASA handles på Oslo Børs under tickeren SCATC og har ISIN-nummeret NO0010715139.
Betaler Scatec utbytte?
Scatec har betalt utbytte tidligere, men er et kapitalintensivt vekstselskap som de siste årene i hovedsak har reinvestert overskudd i nye prosjekter framfor å dele ut faste årlige utbytter.
Hva driver Scatec med?
Selskapet utvikler, bygger, eier og drifter fornybare kraftverk – særlig solkraft, men også vann- og vindkraft samt batterilagring – i vekstmarkeder i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Hvem er de største eierne i Scatec?
Blant de største eierne er Folketrygdfondet, Equinor (som reduserte eierandelen i 2026) og grunnleggerselskapet Scatec Innovation AS, i tillegg til en rekke norske og internasjonale fond.
Hvorfor svinger Scatec-aksjen så mye?
Aksjen påvirkes blant annet av rentenivå, valutakurser, gjennomføring av store prosjekter og politisk risiko i vekstmarkedene, noe som til sammen gir høyere kurssvingninger enn for mer stabile selskaper.










