Å sette sparepengene i fond gjør at du kan bygge kapital på en strukturert og fleksibel måte. Terskelen for å komme i gang er lav, og fondssparing har blitt vanligere i norske husholdninger de siste årene.
Fondssparing innebærer at du setter pengene dine i et fond, hvor profesjonelle forvaltere investerer for en gruppe andelseiere. I stedet for å velge enkeltaksjer eller obligasjoner, kjøper du andeler i et fond som sprer midlene på mange verdipapirer etter en bestemt strategi. Fordi sparerne går sammen i et spleiselag, trengs det ikke store summer for å få god risikospredning. Dette har gjort fondssparing populært i Norge, og stadig flere bruker spareformen til både bolig, utdanning, pensjon og andre sparemål.
Et fond er en samling av ulike investeringer, gjerne aksjer, obligasjoner eller en blanding, som eies kollektivt av alle andelseiere i fondet. Når du kjøper en fondsandel, får du eierskap i alt fondet har investert i, og verdien av andelen din svinger i takt med hvordan markedet utvikler seg. Denne modellen gir bred spredning av risiko, samtidig som du får ta del i oppgangen i flere selskaper og sektorer, eventuelt over landegrenser. Profesjonelle forvaltere styrer porteføljen ut fra fondets strategi; dette kan være brede globale investeringer, utelukkende norske selskaper, eller tematiske fond innen f.eks. teknologi eller fornybar energi. Forbrukerrådet har en egen side med fondsoversikt som kan være til god hjelp for både nybegynnere og erfarne sparere.
I det norske markedet finner vi fire sentrale fondstyper: aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond og indeksfond. Aksjefond investerer mesteparten i selskapsandeler og følger kursutviklingen til børsnoterte selskap. Rentefond plasserer pengene i obligasjoner og rentepapirer, som gir jevnere utvikling og ofte lavere risiko. Kombinasjonsfond fordeler investeringene mellom aksjer og renter. Indeksfond kopierer utviklingen til en gitt aksjeindeks og har derfor som regel lavere gebyrer, noe som gjør dem populære blant mange som ønsker enkel tilgang til markedet. Hvilket fond du bør velge avhenger av egen risikotoleranse, tidshorisont og økonomiske mål.
For å starte fondsparingen oppretter du en konto hos bank eller nettmegler. Du velger fond, angir hvor mye du ønsker å sette inn, og pengene flyttes inn i fondet etter neste kursoppdatering. For mange nordmenn er det vanlig å spare fast hver måned, fra så lite som 100 kroner, fordi jevnlige innskudd glatter ut svingninger over tid. Avkastningen består av endringen i fondsandelenes kurs og eventuelle utbetalinger fra fondet, for eksempel aksjeutbytte. Når du ønsker å ta ut pengene, selger du andelene dine tilbake til fondet og får oppgjør rett inn på konto etter normalt noen dager. Både fondets utvikling, pris og andre opplysninger kan du følge i nettbanken eller via fondsleverandørens app.
En viktig fordel er bred risikospredning, siden fondet investerer i mange ulike selskaper eller lån. I stedet for at du selv skal vurdere hvilke selskaper som har best potensial, overlater du jobben til forvaltningsteamet. Du kan også spare små eller store beløp, og det finnes ingen bindingstid i ordinære fond – de kan kjøpes og selges løpende. Fordi forvaltningen er profesjonell og valgene skjer systematisk, får du tilgang til markedsmuligheter som ellers ville vært krevende å utnytte på egenhånd. Med digitale løsninger er det enkelt å følge utviklingen, justere sparebeløp eller bytte fond underveis.
Fondssparing innebærer alltid en viss risiko, og pengene kan både øke og reduseres i verdi underveis. Fond med høy andel aksjer har større kurssvingninger enn rentefond, og det er ikke uvanlig at kursene faller i perioder – særlig om du har kort tidshorisont. Aktive fond har ofte høyere gebyr enn indeksfond, og prisnivået påvirker hvor mye du sitter igjen med over tid. Det er heller ingen garanti for verdiøkning i fremtiden, og det kan ta tid å hente inn igjen nedgangene etter svak utvikling i finansmarkedene.
Nye sparere anbefales gjerne å starte med indeks- eller brede globale aksjefond. Disse gir god risikospredning, har lavt minstebeløp og krever ingen forkunnskaper. Jevn sparing over flere måneder eller år gjør at du kjøper andeler både i gode og dårlige tider, noe som jevner ut risikoen. For de fleste holder det å begynne med et fast trekk fra lønnskontoen og la sparingen løpe, mens man tilegner seg erfaring og innsikt i ulike fondstyper. Minstebeløp er ofte svært lavt, og rådgivning er tilgjengelig både digitalt og gjennom kundeservice hos tilbyderne. Mange benytter også ulike verktøy for sparingsplanlegging og simuleringer før de tar endelig valg.
Fondssparing gir størst effekt over tid. Med lang horisont får du både med deg de beste vekstperiodene og har tid til å vente ut urolige markedsfaser. Kombinert med reinvestering av eventuell avkastning får sparingen en sammensatt effekt. For mange lønner det seg å plassere fondsandeler på aksjesparekonto, som gir skattefordeler og fleksibilitet til å bytte fond uten at skatt utløses før uttak. Slik kan fondssparing bidra til å sikre pensjon, bolig eller barnas fremtid.
Gevinster på fond beskattes først ved uttak, og hvor høy denne skatten blir kan variere med fondstype og regler til enhver tid. Det gis skjermingsfradrag for aksjefond, som skjermer en viss del av gevinsten mot skatt. Tap kan trekkes fra, og sparer du i aksjesparekonto utsettes beskatningen til midlene tas ut. Fondandeler skal også føres opp under formue i skattemeldingen. Hold deg oppdatert på satser og gjeldende regler før du gjør større endringer i porteføljen.
Det er svært sjelden at man taper alt, fordi de fleste fond sprer investeringene bredt, men i ekstreme tilfeller – særlig i små, svært risikable fond – kan det skje. For brede fond er tap av hele beløpet svært uvanlig.
Det vanligste rådgivere anbefaler er å starte med et beløp man har råd til hver måned, gjerne fra 100 til 500 kroner eller mer. Jo mer og oftere du sparer, jo større potensial har fondssparingen for å vokse over tid.
For de fleste som tenker langsiktig og kan tåle noe svingninger, gir fondssparing en god balanse mellom risiko og mulighet for verdivekst, særlig sammenlignet med tradisjonell banksparing.
Hvilket fond som er lønnsomt avhenger av tidshorisont og risikovilje, men mange velger globale indeks- eller brede aksjefond for å sikre god spredning og lave kostnader over tid.