Avkastning utgjør selve kjernen i vurderingen av hvor mye kapitalen faktisk vokser eller reduseres over tid, og er derfor et avgjørende begrep for både småsparere og investorer. Kunnskap om fortjeneste (som er synonymt med avkastning) og hvordan vi kan regne den ut er viktig når vi skal vurdere investeringer og tilfredsheten med investeringene våre. Avkastning handler om hva du tjener på investeringer som aksjer, fond eller andre verdipapirer.
Fortjenesten beregnes som regel i prosent, med utgangspunkt i hvor mye investeringen har økt sammenlignet med startverdien. Oppnår du 110 000 kroner fra 100 000 i løpet av ett år, er fortjenesten på investeringen ti prosent. For mer nyanserte vurderinger benytter investorer også begrep som årlig geometrisk fortjeneste, som tar hensyn til sammensatt effekt over flere år.
Dersom kapitalen tilfører flere innskudd eller uttak underveis, brukes ofte pengestrømsjusterte metoder som internrente eller pengestrømvektet fortjeneste for mer presis sammenligning. Dette er spesielt aktuelt om man ønsker å rangere forskjellige investeringer etter faktisk inntjening over tid, ikke bare endring i verdi.
Fortjeneste fra aksjeinvestering utgjør normalt sammensetningen av prisendring og eventuell utbetaling av utbytte fra selskapene. En aksje som stiger fra 50 til 60 kroner på ett år gir tjue prosent avkastning, før skatt og kostnader, hvis ingen utbytte er medregnet. Dersom det i løpet av året deles ut tre kroner per aksje i utbytte, utgjør dette ytterligere seks prosent avkastning på investert beløp.
Siden markedet påvirkes av alt fra selskapenes drift til globale makroforhold, vil fortjeneste på aksjer kunne variere betydelig fra selskap til selskap, eller fra sektor til sektor. Derfor bruker mange fondsprodukter og porteføljestrategier for å dempe risikoen og jevne ut resultatene, spesielt over flere år.
Obligasjoner gir en mer forutsigbar fortjeneste, siden hoveddelen består av avtalte renteutbetalinger. En obligasjon til 100 000 kroner med fem prosent rente gir fem tusen kroner i årlig fortjeneste fram til forfall, forutsatt at utsteder ikke misligholder lånet.
Enkelte obligasjoner handles i markedet og kan gi kursgevinst dersom utsteders kredittverdighet bedres eller renten i samfunnet faller. For investorer med behov for stabil pengestrøm kan obligasjoner gi balanse i porteføljen, men i perioder med økende rente kan kursene falle, slik at fortjenesten ved salg av obligasjon før forfall kan være lavere enn ventet.
For selskaper er fortjeneste på driftskapital og sysselsatt kapital sentrale nøkkeltall ved vurdering av lønnsomhet. Driftskapital består av verdier som binder seg midlertidig i virksomheten, som varelager og kundefordringer, og fortjeneste måles gjerne som forholdet mellom resultat og bundet kapital.
Sysselsatt kapital dekker alle aktiva finansiert av både egenkapital og fremmedkapital, og fortjenesten her måles ofte i prosent av det totale beløpet investert i bedriften. I regnskapsanalyse brukes dette for å sammenligne hvor effektivt ulike selskaper tiltrekker og bruker ressurser, og hvilken merkapital bedriften gir eierne over tid.
For å maksimere fortjenesten legges det stor vekt på strategisk fordeling av kapital på tvers av aksjer, fond, obligasjoner og eventuelt kortsiktige plasseringer. Jevnlig sparing, for eksempel med fast trekk hver måned, uavhengig av markedssituasjonen, gir en form for gjennomsnittskostnadseffekt, som kan redusere risiko for å sette alt inn på feil tid. Selskaper arbeider kontinuerlig med å bruke kapitalen effektivt for å generere størst mulig overskudd, blant annet gjennom investering i lønnsomme prosjekter eller effektiv drift.
Investeringsbeslutninger bør alltid bygge på kunnskap om avkastning, sammenlignet med risiko og tidshorisont, for å kunne sammenligne alternativer og velge det produktet eller prosjektet som best støtter målet om merverdi på investert kapital. Avkastning eller fortjeneste er ikke bare et tall på papir, men en løpende håndtering av hvordan egne penger skal vokse og gi økt økonomisk handlefrihet over tid.
Avkastning viser hvor mye du tjener eller taper på en investering over tid, vanligvis uttrykt i prosent. Det er et sentralt mål for å vurdere om en investering har vært lønnsom sammenlignet med risiko og alternative plasseringer.
Avkastning beregnes ved å sammenligne sluttverdien med startverdien på investeringen. Dersom investeringen øker fra 100 000 til 110 000 kroner, tilsvarer det ti prosent avkastning. For lengre perioder brukes ofte årlig gjennomsnittlig eller geometrisk avkastning.
Nominell avkastning tar ikke hensyn til inflasjon, mens reell avkastning justeres for prisstigning. Reell avkastning gir derfor et mer korrekt bilde av kjøpekraften over tid.
Høyere forventet avkastning innebærer som regel høyere risiko. Aksjer og kryptovaluta har ofte større svingninger enn obligasjoner og bankinnskudd, men kan til gjengjeld gi høyere langsiktig avkastning.
Avkastning på aksjer består av kursendringer og eventuelle utbytteutbetalinger. Kursendringen viser forskjellen mellom kjøpspris og salgspris på aksjen, mens utbytte er kontantutbetalinger selskapet deler ut til aksjonærene. Samlet avkastning tar hensyn til begge disse elementene, før skatt og kostnader.