Avkastning utgjør selve kjernen i vurderingen av hvor mye kapitalen faktisk vokser eller reduseres over tid, og er derfor et avgjørende begrep for både småsparere og investorer. Kunnskap om fortjeneste (som er synonymt med avkastning) og hvordan vi kan regne den ut er viktig når vi skal vurdere investeringer og tilfredsheten med investeringene våre.
Fortjenesten beregnes som regel i prosent, med utgangspunkt i hvor mye investeringen har økt sammenlignet med startverdien. Oppnår du 110 000 kroner fra 100 000 i løpet av ett år, er fortjenesten på investeringen ti prosent. For mer nyanserte vurderinger benytter investorer også begrep som årlig geometrisk fortjeneste, som tar hensyn til sammensatt effekt over flere år. Dersom kapitalen tilfører flere innskudd eller uttak underveis, brukes ofte pengestrømsjusterte metoder som internrente eller pengestrømvektet fortjeneste for mer presis sammenligning. Dette er spesielt aktuelt om man ønsker å rangere forskjellige investeringer etter faktisk inntjening over tid, ikke bare endring i verdi.
Fortjeneste fra aksjeinvestering utgjør normalt sammensetningen av prisendring og eventuell utbetaling av utbytte fra selskapene. En aksje som stiger fra 50 til 60 kroner på ett år gir tjue prosent avkastning, før skatt og kostnader, hvis ingen utbytte er medregnet. Dersom det i løpet av året deles ut tre kroner per aksje i utbytte, utgjør dette ytterligere seks prosent avkastning på investert beløp. Siden markedet påvirkes av alt fra selskapenes drift til globale makroforhold, vil fortjeneste på aksjer kunne variere betydelig fra selskap til selskap, eller fra sektor til sektor. Derfor bruker mange fondsprodukter og porteføljestrategier for å dempe risikoen og jevne ut resultatene, spesielt over flere år.
For å maksimere fortjenesten legges det stor vekt på strategisk fordeling av kapital på tvers av aksjer, fond, obligasjoner og eventuelt kortsiktige plasseringer. Jevnlig sparing, for eksempel med fast trekk hver måned, uavhengig av markedssituasjonen, gir en form for gjennomsnittskostnadseffekt, som kan redusere risiko for å sette alt inn på feil tid. Selskaper arbeider kontinuerlig med å bruke kapitalen effektivt for å generere størst mulig overskudd, blant annet gjennom investering i lønnsomme prosjekter eller effektiv drift. Investeringsbeslutninger bør alltid bygge på kunnskap om avkastning, sammenlignet med risiko og tidshorisont, for å kunne sammenligne alternativer og velge det produktet eller prosjektet som best støtter målet om merverdi på investert kapital. Avkastning eller fortjeneste er ikke bare et tall på papir, men en løpende håndtering av hvordan egne penger skal vokse og gi økt økonomisk handlefrihet over tid.
Ethereum kurs påvirkes mest av markedssentiment, teknologiske utviklinger i Ethereum-nettverket, regulatoriske endringer og generelle trender i kryptomarkedet. Bitcoin-kursen har også en betydelig innvirkning, da den ofte setter tonen for hele kryptomarkedet. Teknologiske oppdateringer som forbedrer skalerbarhet eller reduserer transaksjonskostnader kan føre til økt adopsjon og dermed høyere kurs.
Å time investeringer i kryptovaluta er vanskelig på grunn av høy volatilitet. Ethereum har steget over 40 % siste uke, men slike økninger etterfølges ofte av korreksjoner. Mange bruker dollar-cost averaging, altså å investere faste beløp jevnlig, for å redusere risiko.
For å kjøpe Ethereum trygt bør du bruke etablerte og regulerte kryptobørser, sikre din konto med sterk autentisering, og vurdere å bruke en hardware wallet for langsiktig oppbevaring. Det er også viktig å gjøre grundig research før du investerer, og aldri investere mer enn du har råd til å tape. For norske investorer er Firi et godt alternativ, da det er en norsk børs som følger norske reguleringer og tilbyr enkel handel direkte i norske kroner.