Denne guiden gir en gjennomgang av historien, utviklingen og arven etter Kongsberg Våpenfabrikk (KV), fra etableringen i 1814 til oppsplittingen i 1987 og fremveksten av dagens globale teknologikjemper. Vi utforsker hvordan fabrikken transformerte Norge fra en agrarstat til en høyteknologisk industrinasjon gjennom banebrytende innovasjoner innen forsvar, maritim teknologi og bildeler. Artikkelen belyser de økonomiske driverne bak den statlige industribyggingen, de dramatiske krisene på 1980-tallet som førte til privatisering, og hvordan miljøet i Kongsberg i dag utgjør Norges viktigste teknologiklynge med selskaper som Kongsberg Gruppen og KV-nyetableringer.
Innhold
Opprinnelsen og den tidlige industrielle revolusjonen
Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt 20. mars 1814, i en tid preget av nasjonal selvstendighetstrang og behovet for å utruste det norske forsvaret med egenproduserte våpen. Plasseringen på Kongsberg var strategisk, da byen allerede hadde en rik industriell tradisjon og ledig kompetanse etter nedtrappingen av Sølvverket. De første tiårene var preget av produksjon av sabler, bajonetter og etter hvert musketter, som la grunnlaget for den presisjonsmekanikken fabrikken senere ble verdensberømt for. Den statlige eierskapsmodellen var avgjørende for å sikre langsiktige investeringer i maskinpark og kompetanseheving, noe som gjorde KV til en av de mest moderne industribedriftene i Nord-Europa før midten av 1800-tallet.
Krag-Jørgensen og det internasjonale gjennombruddet
Det virkelige internasjonale gjennombruddet kom med utviklingen av Krag-Jørgensen-geværet på slutten av 1800-tallet. Dette våpenet, utviklet av Ole Herman Johannes Krag og Erik Jørgensen, ble adoptert av både det norske, danske og – viktigst av alt – det amerikanske forsvaret. Suksessen i USA førte til en massiv prestisjegevinst for norsk industri og beviste at lille Norge kunne konkurrere med stormakter innen avansert militærteknologi. Dette geværet er fortsatt et symbol på den mekaniske ekspertisen som ble dyrket frem i verkstedene på Kongsberg.
- Etableringsår: 1814 under Christian Frederik.
- Krag-Jørgensen: Verdensledende repetergevær adoptert av USA i 1892.
- Sølvverk-arven: Utnyttelse av eksisterende vannkraft og bergverkskompetanse.
- Statlig eierskap: Sikret nasjonal kontroll over våpenproduksjon.
Etableringsår: 1814 under Christian Frederik.
Krag-Jørgensen: Verdensledende repetergevær adoptert av USA i 1892.
Sølvverk-arven: Utnyttelse av eksisterende vannkraft og bergverkskompetanse.
Statlig eierskap: Sikret nasjonal kontroll over våpenproduksjon.
| Periode | Viktige Produkter | Strategisk Betydning |
| 1814–1850 | Musketter og blankvåpen | Nasjonal opprustning etter 1814 |
| 1880–1910 | Krag-Jørgensen gevær | Internasjonal eksport og anerkjennelse |
| 1914–1918 | Feltkanoner og ammunisjon | Nøytralitetsvern under 1. verdenskrig |
Omstilling til sivil produksjon og etterkrigstiden
Etter andre verdenskrig sto Kongsberg Våpenfabrikk overfor en radikal omstilling. Verden hadde endret seg, og fabrikken begynte å diversifisere produksjonen mot sivile markeder for å opprettholde sysselsettingen og utnytte kapasiteten. Dette førte til en fascinerende periode hvor fabrikken produserte alt fra verktøymaskiner til deler for bilindustrien og til og med hvalkanoner. Denne bredden i produksjonen bidro til at teknologimiljøet på Kongsberg tilegnet seg kunnskap innen mange ulike disipliner, noe som skulle vise seg å være essensielt for den kommende elektronikkrevolusjonen.
Bildeler og mekanisk presisjon for massene
KV ble en viktig leverandør til den europeiske bilindustrien, spesielt med produksjon av styrestag og andre sikkerhetskritiske komponenter. Dette krevde en ekstrem grad av standardisering og kvalitetskontroll, prinsipper som senere ble overført til mer komplekse systemer. Fabrikken fungerte som en inkubator for ingeniører som lærte seg kunsten å kombinere masseproduksjon med mikrometerpresisjon. Denne perioden definerte KV som mer enn bare en våpenprodusent; det ble et teknisk universitet i praksis.
- Diversifisering: Produksjon av blant annet trykkpresser og bildeler.
- Kvalitetsstyring: Implementering av strenge standarder for sivil eksport.
- Arbeidsplass: Ble hjørnesteinsbedriften som definerte hele byen Kongsberg.
- Automatisering: Tidlig bruk av numerisk styrte maskiner (NC).
Diversifisering: Produksjon av blant annet trykkpresser og bildeler.
Kvalitetsstyring: Implementering av strenge standarder for sivil eksport.
Arbeidsplass: Ble hjørnesteinsbedriften som definerte hele byen Kongsberg.
Automatisering: Tidlig bruk av numerisk styrte maskiner (NC).
| Sivil sektor | Produkter | Effekt |
| Automobil | Styrestag, drivakslinger | Stabil inntekt utenom forsvarsbudsjetter |
| Maritim | Hvalkanoner, harpuner | Videreføring av tungmekanisk tradisjon |
| Industri | Verktøy og maskiner | Modernisering av norsk småindustri |
Elektronikkrevolusjonen og de moderne våpensystemene
På 1960- og 70-tallet gikk Kongsberg Våpenfabrikk i bresjen for den digitale transformasjonen i Norge. Ved å integrere elektronikk og datateknologi i sine mekaniske produkter, skapte de systemer som var langt foran sin tid. Utviklingen av missilsystemer som Penguin-missilet markerte starten på en ny æra. Penguin var det første målsøkende missilet med infrarød teknologi som kunne avfyres fra mindre fartøyer, en innovasjon som revolusjonerte sjøkrigføring og sikret KV store kontrakter med NATO-allierte.
Penguin-missilet: En teknologisk milepæl
Penguin-prosjektet var et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og KV, og det demonstrerte styrken i den norske trekantmodellen: stat, forskning og industri. Suksessen med Penguin førte til at KV ble en foretrukket partner for store internasjonale forsvarsselskaper. Den elektroniske kompetansen som ble bygget opp rundt disse prosjektene, la også grunnlaget for utviklingen av gassturbiner og avanserte navigasjonssystemer som senere skulle bli fundamentet i Kongsberg Gruppens maritime suksess.
- Digitalisering: Utvikling av egne datamaskiner (KS-500) for industrielt bruk.
- Penguin-missilet: Verdens første IR-missil for småbåter.
- Samarbeid: Tett kobling mellom FFI og produksjonslinjene på Kongsberg.
- Eksport: Store leveranser til USA og andre NATO-land.
Digitalisering: Utvikling av egne datamaskiner (KS-500) for industrielt bruk.
Penguin-missilet: Verdens første IR-missil for småbåter.
Samarbeid: Tett kobling mellom FFI og produksjonslinjene på Kongsberg.
Eksport: Store leveranser til USA og andre NATO-land.
| Teknologisk felt | Innovasjon | Betydning i dag |
| Missilteknologi | Infrarød målsøking | Videreført i NSM (Naval Strike Missile) |
| Datateknologi | Industrielle kontrollsystemer | Grunnlaget for moderne automasjon |
| Turbinteknologi | Gassturbiner for offshore | Starten på Kongsberg Energy |
Fremveksten av Dynamisk Posisjonering (DP)
En av de viktigste innovasjonene fra Kongsberg-miljøet som direkte sprang ut av teknologien ved våpenfabrikken, var Dynamisk Posisjonering. Dette er systemer som gjør at skip og rigger kan ligge nøyaktig i ro på samme punkt i havet uten bruk av anker, kun ved hjelp av thrustere styrt av avanserte algoritmer. Denne teknologien var avgjørende for det norske oljeeventyret, da den muliggjorde operasjoner på dypere vann og under tøffere forhold enn noen gang før.
Fra missilstyring til skipsstyring
Algoritmene brukt i DP-systemene hadde røtter i styringssystemene utviklet for missiler og torpedoer. Ved å overføre kompetanse fra militær «tracking» til sivil skipsposisjonering, skapte KV et produkt som i dag dominerer verdensmarkedet. Kongsberg Maritime, som er arvtakeren til denne divisjonen, har i dag en markedsandel på over 80 % for visse typer DP-systemer globalt. Dette viser hvordan forsvarsindustrien har fungert som en katalysator for sivil velstand og teknologiutvikling.
- DP-systemet: Bruk av Kalman-filter for prediksjon av skipsbevegelser.
- Offshore-revolusjon: Gjorde norsk sokkel til verdensledende på dypvannsteknologi.
- Presisjon: Evne til å holde posisjon innenfor centimeters marginer i storm.
- Global standard: DP fra Kongsberg er i dag krav på de fleste offshorefartøy.
DP-systemet: Bruk av Kalman-filter for prediksjon av skipsbevegelser.
Offshore-revolusjon: Gjorde norsk sokkel til verdensledende på dypvannsteknologi.
Presisjon: Evne til å holde posisjon innenfor centimeters marginer i storm.
Global standard: DP fra Kongsberg er i dag krav på de fleste offshorefartøy.
1980-tallets krise og Toshiba-saken
1980-tallet ble det mest dramatiske tiåret i fabrikkens historie. En kombinasjon av overambisiøs ekspansjon, store underskudd i de sivile divisjonene og den beryktede Toshiba-saken førte selskapet til randen av konkurs. Toshiba-saken involverte salg av avanserte tallstyrte fresemaskiner til Sovjetunionen via det japanske selskapet Toshiba, noe som ifølge USA ble brukt til å produsere mer stillegående ubåtpropeller. Dette førte til en diplomatisk krise mellom Norge og USA og la et enormt press på Kongsberg Våpenfabrikk.
Krisen som endret norsk industrihistorie
Den økonomiske situasjonen ble uholdbar, og i 1987 besluttet staten å avvikle Kongsberg Våpenfabrikk i sin daværende form. Selskapet ble delt opp og solgt ut bit for bit. Dette ble sett på som en nasjonal tragedie der og da, men i ettertid har mange pekt på at denne «kontrollerte eksplosjonen» frigjorde enorme mengder kompetanse og ressurser som la grunnlaget for mange nye, spesialiserte teknologiselskaper. Krisen markerte slutten på den gamle statsdrevne «våpenfabrikken» og starten på den moderne teknologiklyngen.
- Toshiba-Kongsberg skandalen: Brudd på COCOM-reglene for eksport til østblokken.
- Økonomisk kollaps: Store tap på flymotor- og datadivisjoner.
- Oppsplittring: Salg av bildeler, gassturbiner og forsvarsmateriell til ulike eiere.
- Statlig garanti: Staten måtte dekke milliardbeløp for å sikre en ordnet prosess.
Toshiba-Kongsberg skandalen: Brudd på COCOM-reglene for eksport til østblokken.
Økonomisk kollaps: Store tap på flymotor- og datadivisjoner.
Oppsplittring: Salg av bildeler, gassturbiner og forsvarsmateriell til ulike eiere.
Statlig garanti: Staten måtte dekke milliardbeløp for å sikre en ordnet prosess.
| År | Hendelse | Konsekvens |
| 1983 | Økonomiske problemer starter | Behov for statlig kapitaltilførsel |
| 1987 | Toshiba-saken avsløres | USAs tillit til norsk eksportkontroll svekkes |
| 1987 | Vedtak om oppsplitting | KV opphører som én enhet |
Arven etter KV: Kongsberg Gruppen (KOG)
Den viktigste etterfølgeren etter Kongsberg Våpenfabrikk er Kongsberg Gruppen. Da forsvarsdivisjonen ble skilt ut i et eget selskap (Norsk Forsvarsteknologi, senere Kongsberg Gruppen), klarte man å bevare kjernekompetansen innen missiler, undervannsteknologi og forsvarssystemer. I dag er Kongsberg Gruppen et av Norges største industrikonsern og en global leder innen både maritime operasjoner og avanserte våpensystemer som NASAMS og Joint Strike Missile (JSM).
NASAMS og beskyttelse av luftrommet
NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System) er kanskje det mest kjente produktet fra dagens Kongsberg-miljø. Systemet, som brukes til å beskytte blant annet Washington D.C., er et direkte resultat av erfaringene fra KV-tiden kombinert med moderne nettverksteknologi. Det viser hvordan evnen til systemintegrasjon – å få ulike sensorer, missiler og kontrollsentraler til å snakke sammen – har blitt Kongsbergs fremste varemerke i det 21. århundre.
- Kongsberg Maritime: Verdensledende på sensorikk og automasjon til havs.
- Kongsberg Defence & Aerospace: Utvikler verdens mest avanserte missiler.
- Kongsberg Discovery: Fokus på undervannsteknologi og romfart.
- NASAMS: Det foretrukne luftvernsystemet for over 15 nasjoner.
Kongsberg Maritime: Verdensledende på sensorikk og automasjon til havs.
Kongsberg Defence & Aerospace: Utvikler verdens mest avanserte missiler.
Kongsberg Discovery: Fokus på undervannsteknologi og romfart.
NASAMS: Det foretrukne luftvernsystemet for over 15 nasjoner.
| Selskap i dag | Opprinnelse fra KV | Hovedfokus 2026 |
| Kongsberg Gruppen | Forsvar og Maritim | Autonome skip og avansert luftvern |
| Kongsberg Automotive | Bildeldivisjonen | Interiørsystemer og drivlinjer til bil |
| Dresser-Rand (Siemens) | Gassturbinavdelingen | Energi og turbinteknologi |
Industrimiljøet og Kongsberg Teknologipark
Etter 1987 ble de gamle fabrikklokalene omgjort til det som i dag er Kongsberg Teknologipark. Dette er i dag en av Europas mest tette industriklynger, der hundrevis av bedrifter samarbeider og konkurrerer. Miljøet er preget av en unik delingskultur der ingeniører flytter mellom selskaper, men blir værende i byen. Dette har skapt et økosystem som er ekstremt motstandsdyktig mot økonomiske svingninger fordi kompetansen er så spesialisert og ettertraktet.
Fra mekanikk til kunstig intelligens
Dagens industri på Kongsberg handler mindre om stål og mer om software og data. Ved å bruke erfaringen fra presisjonsmekanikk inn i digitale tvillinger, autonomi og AI, har klyngen klart å beholde sin posisjon i frontlinjen av den fjerde industrielle revolusjonen. Kongsberg Teknologipark huser i dag ikke bare store konsern, men også en rekke gründerselskaper som spinner ut teknologi fra de etablerte miljøene, noe som sikrer kontinuerlig fornyelse.
- Teknologiparken: Over 5000 høyteknologiske arbeidsplasser på ett område.
- Samarbeid: Klyngeprosjekter innen autonomi og digitalisering.
- Utdanning: Tett kobling mot Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
- Inkubator: Kongsberg Innovasjon hjelper nye selskaper å vokse.
Teknologiparken: Over 5000 høyteknologiske arbeidsplasser på ett område.
Samarbeid: Klyngeprosjekter innen autonomi og digitalisering.
Utdanning: Tett kobling mot Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Inkubator: Kongsberg Innovasjon hjelper nye selskaper å vokse.
Betydningen for det moderne Norge
Kongsberg Våpenfabrikk har spilt en uforholdsmessig stor rolle i utformingen av det moderne Norge. Uten KV ville vi sannsynligvis ikke hatt det samme teknologiske forspranget i olje- og gassindustrien, og vi ville ikke vært en så betydelig aktør i det internasjonale forsvarsmarkedet. Fabrikken lærte norske beslutningstakere verdien av langsiktig, statlig støttet teknologiutvikling og viktigheten av å satse på nisjer der vi kan bli best i verden.
Kompetanseoverføring mellom sektorer
Den kanskje viktigste arven er «Kongsberg-skolen» – en måte å tenke ingeniørkunst på som prioriterer pålitelighet og systemforståelse. Teknologien som ble utviklet for å styre en torpedo i høy fart under vann, brukes i dag for å styre autonome ferger over norske fjorder. Denne evnen til å gjenbruke og videreutvikle ekstremteknologi på tvers av sektorer er selve nøkkelen til at norsk landbasert industri fortsatt er konkurransedyktig i et globalt marked.
- Teknologieksport: Norge er i dag en stormakt innen nisjeområder i forsvarssektoren.
- Arbeidsplasser: Titusenvis av indirekte arbeidsplasser over hele landet.
- Utdanning: Har formet generasjoner av norske ingeniører og fagarbeidere.
- Nasjonal sikkerhet: Sikrer Norge tilgang på kritisk teknologi i urolige tider.
Teknologieksport: Norge er i dag en stormakt innen nisjeområder i forsvarssektoren.
Arbeidsplasser: Titusenvis av indirekte arbeidsplasser over hele landet.
Utdanning: Har formet generasjoner av norske ingeniører og fagarbeidere.
Nasjonal sikkerhet: Sikrer Norge tilgang på kritisk teknologi i urolige tider.
| Bidrag | Beskrivelse | Langsiktig effekt |
| Systemintegrasjon | Koble sammen komplekse komponenter | Verdensledende på «smart» teknologi |
| Maritim Autonomi | Selvkjørende skip (Yara Birkeland) | Grønt skifte i skipsfarten |
| Forsvarsevne | Egenproduksjon av våpen | Strategisk autonomi for Norge |
Framtidsutsikter: Kongsberg mot 2030
Selv om Kongsberg Våpenfabrikk som navn tilhører historien, lever dens ånd videre i beste velgående. Utfordringene fremover handler om det grønne skiftet og digital sikkerhet. Miljøet på Kongsberg jobber nå med løsninger for havvind, hydrogen og enda mer avansert overvåkning av havområder. Erfaringen fra de dype skogene i Buskerud skal nå brukes til å løse globale klimautfordringer.
Autonomi og grønn teknologi
Fremtiden for Kongsberg-miljøet ligger i krysningen mellom hardware og software. Med prosjekter som verdens første autonome elektriske containerskip, viser de at de fortsatt kan lede an. Den enorme datamengden som genereres av sensorer på skip, i missiler og på fabrikkgulv, skal nå foredles gjennom maskinlæring for å gjøre operasjoner sikrere og mer effektive. Arven fra 1814 er med andre ord ikke bare en historie om fortiden, men et veikart for Norges fremtid som teknologinasjon.
- Havvind: Bruk av kontrollsystemer for flytende vindturbiner.
- Sykbersikkerhet: Beskyttelse av kritisk infrastruktur mot digitale angrep.
- Romfart: Leveranser til internasjonale romprogrammer som Artemis.
- Bærekraft: Energieffektive løsninger for global skipsfart.
Havvind: Bruk av kontrollsystemer for flytende vindturbiner.
Sykbersikkerhet: Beskyttelse av kritisk infrastruktur mot digitale angrep.
Romfart: Leveranser til internasjonale romprogrammer som Artemis.
Bærekraft: Energieffektive løsninger for global skipsfart.
Oppsummering
Historien om Kongsberg Våpenfabrikk er en fortelling om dristighet, innovasjon, krise og gjenfødelse. Fra den spede starten med musketter i 1814 til dagens hyperavanserte missiler og skipssystemer, har fabrikken vært selve lokomotivet i norsk industri. Den viser at statlig eierskap kan fungere som en kraftfull motor for utvikling, men også risikoen som følger med politisk styring og globale markedssvingninger.
En levende arv
Når vi ser på dagens Kongsberg-miljø, ser vi ikke bare restene av en gammel fabrikk, men et levende bevis på at kunnskap er den viktigste ressursen vi har. Krisen i 1987 var slutten på et kapittel, men begynnelsen på et nytt og enda mer vellykket et. For investorer og teknologientusiaster forblir historien om KV en viktig lærdom om betydningen av kontinuerlig innovasjon og evnen til å omstille seg når verden endres.
Du kan lese mer om aksjer som Kongsberg Våpenfabrikks på hovedsiden her.
Ofte stilte spørsmål
Hva var Toshiba-saken?
Dette var en skandale i 1987 der KV og japanske Toshiba ble anklaget for å ha solgt teknologi til Sovjetunionen som hjalp dem med å lage mer stillegående ubåtpropeller.
Hvilket våpen er mest kjent fra KV?
Krag-Jørgensen-geværet er historisk sett det mest kjente, spesielt etter at det ble standardgevær i det amerikanske forsvaret på 1890-tallet.
Hva er NASAMS?
NASAMS er et moderne luftvernsystem utviklet av Kongsberg i samarbeid med amerikanske Raytheon, brukt til å beskytte blant annet Det hvite hus.
Hvorfor var Dynamisk Posisjonering så viktig?
DP gjorde det mulig for skip å ligge i ro uten anker, noe som var en forutsetning for å kunne utvinne olje og gass på store havdyp.
Hva produserte KV utenom våpen?
Fabrikken produserte i perioder alt fra bildeler og verktøymaskiner til gassturbiner, datamaskiner og hvalkanoner.
Hva er Kongsberg Teknologipark?
Det er det fysiske industriområdet på Kongsberg hvor de gamle fabrikkene lå, og som i dag huser en rekke moderne teknologiselskaper.
